Vanlige skadedyr i Sør-Norge

Publisert 2025-02-12

Vanligste skadedyrene i Sør-Norge

Sør-Norges mildere klima og tettere bebyggelse gjør at enkelte skadedyr trives ekstra godt der. Skadedyr er dyr eller insekter som invaderer våre hjem og bygninger, forårsaker skader på eiendom eller sprer smitte. De vanligste skadedyrene kan være alt fra små insekter i kjøkkenet til gnagere på loftet. Nedenfor følger en oversikt over de vanligste skadedyrene i Sør-Norge, hvilken påvirkning de har og hvordan man kan bekjempe dem.

Veggedyr (blodtørstige reisende)

Beskrivelse og påvirkning: Veggedyr er et av de mest økende skadedyrene i Norge. De er små, flate insekter som livnærer seg på blod fra mennesker. De siste årene har veggedyr blitt vanlige i Sør-Norge på grunn av økt reiseaktivitet - de følger ofte med hjem i bagasje eller via brukte møbler. Et angrep merkes ofte gjennom kløende bitt på kroppen og små blodflekker på lakenene. Veggedyr kan forårsake både fysisk irritasjon og psykisk ubehag, siden de er vanskelige å oppdage og eliminere. De gjemmer seg i madrasser, møbler og sprekker om dagen og kommer fram om natten for å spise, noe som gjør dem ekstra vanskelig å bekjempe.

Bekjempelse: Veggedyr krever ofte profesjonell sanering for å utryddes helt, men man kan iverksette egne tiltak ved mistanke om angrep:

Inspiser senger, madrasssømmer og møbler nøye om du merker bitt eller små blodflekker.
Vask sengetøy, gardiner og klær i minst 60°C og tørketromle varmt - varme dreper veggedyr i alle stadier.
Støvsug madrasser, gulvlister og sprekker nøye og kast støvsugerposen direkte etter (godt forseglet i plastpose).
Bruk spesielle madrasstrekk som er tettvevde for å stenge inne eventuelle veggedyr i madrassen.
Kontakt et skadedyrfirma (f.eks. Anticimex) tidlig. Profesjonelle saneringsfirmaer har effektive metoder som varmebehandling eller bekjempelsesmidler for å bli kvitt veggedyr.

Rotter og mus (gnagere i hjem og hage)

Beskrivelse og påvirkning: Rotter og mus er vanlige skadedyr i både bymiljø og på landsbygda, særlig i Sør-Norge hvor klimaet er gunstig og det finnes rikelig med matkilder. Rotter (oftest brunrotte) er større gnagere som kan ta seg inn via avløp, sprekker og åpninger i hus. Mus er mindre men kan klemme seg inn gjennom svært små hull (ned til 6-7 mm). Begge gnagerarter kan forårsake stor materiell skade. De gnager på elektriske ledninger, trekonstruksjoner og isolasjon, noe som kan føre til kortslutninger, branner eller svekkede bygningsdeler. I tillegg forurenser de miljøet rundt seg med urin og avføring. Rotter og mus sprer sykdommer og bakterier - for eksempel kan de spre salmonella og andre mage-tarmsmitter via mat de kommer over. Å høre krafselyder i vegger eller på loftet, eller finne gnagsede matpakninger og små svartbrune spillingshauger, er tydelige tegn på gnagerbesøk.

Bekjempelse: For å kontrollere rotter og mus kreves en kombinasjon av forebyggende tiltak og direkte bekjempelsesmetoder:

Tett innganger: Gå gjennom huset og tett til sprekker, hull rundt rørgjennomføringer og ventilasjonsåpninger med materialer som gnagere ikke kan ta seg gjennom (f.eks. stålull eller metallnett). Også små hull bør utbedres, siden mus kan ta seg inn gjennom meget små åpninger.
Hold rent: Sørg for at ingen lettilgjengelige matkilder finnes for skadedyrene. Oppbevar mat i tette beholdere, rydd opp søl og smuler straks og hold søppelbeholdere tildekket og rene. Utendørs bør kompost og søppeldunker være gnagersikre.
Feller og agn: Sett ut muse- og rottefeller langs vegger der du mistenker aktivitet. Vanlige slagfeller kan være effektive mot mus. Agnstasjoner med rottegift kan brukes mot rotter, men plasser dem sikkert utenfor rekkevidde for barn og kjæledyr. Kontroller og tøm feller regelmessig.
Profesjonell hjelp: Ved en større infestasjon er det lurt å kontakte skadedyrbekjempere. De kan legge ut sterkere gift i sikre stasjoner eller bruke moderne elektroniske feller og sporingssystemer for å overvåke og redusere gnagerpopulasjonen.
Forebygg utendørs: Hold hage og omgivelser rundt huset i orden. Fjern rask, hauger av løv eller søppel der gnagere kan bygge bo. Unngå å ha fuglemat framme som kan lokke rotter, eller bruk gnagersikker matstasjon.

Kakerlakker (uønskede kjøkkengjester)

Beskrivelse og påvirkning: Kakerlakker er et av de mest forhatte skadedyrene innendørs. I Sør-Norge, som i resten av landet, forekommer hovedsakelig tysk kakerlakk innendørs (en liten lysbrun art) men også andre arter kan dukke opp via vareleveranser eller reisende. Kakerlakker trives særlig i kjøkken og bad der det er varmt og fuktig, og de gjemmer seg gjerne under kjøleskap, komfyrer og i sprekker nær vannledninger. De er nattaktive, så ofte merker man dem først når man tenner lampen i kjøkkenet om natten og ser dem ile av gårde. Kakerlakker formerer seg raskt og kan danne store populasjoner om de ikke bekjempes. Deres tilstedeværelse anses som uhygienisk - de kan spre sykdommer (som magesykevirus og bakterier) ved å forurense mat og kjøkkenflater med sine ekskrementer og bakterier de bærer på. Også deres avfallsprodukter og avlagte skinn kan gi allergiske reaksjoner eller astmabesvær hos sensitive personer.

Bekjempelse: Å bli kvitt kakerlakker krever nøyaktighet og utholdenhet:

Grundig rengjøring: Begynn med å rengjøre kjøkken og bad meget nøye. Fjern matrester, fett og fukt som kan tiltrekke kakerlakker. Rengjør også under og bak hvitevarer.
Oppbevar mat sikkert: Hold all mat, inkludert dyrefôr, i lukkede kar slik at kakerlakkene ikke kommer over mat. La ikke oppvask stå framme for lenge og tøm søpla regelmessig.
Lokaliser og forsegl gjemmesteder: Inspiser sprekker, lister, rørgjennomføringer og andre mulige gjemmesteder. Tett igjen sprekker og hulrom der det går, slik reduserer du antall steder de kan gjemme seg på.
Bekjempelsesmidler: Bruk kakerlakkagn og feller. Gel-baserte agn er effektive - kakerlakkene spiser av gelen og tar med seg giften til gjemmestedet, noe som kan drepe også flere individer. Plasser ut agnene nær deres tilhold (under kjøkkenbenken, bak komfyren, etc.). Limfeller kan brukes for å overvåke om populasjonen minker. Unngå å spraye insektmidler vilkårlig, da kakerlakker kan spres til nye områder eller bli resistente; bruk heller tilpassede produkter etter instruksjon.
Profesjonell sanering: Ved omfattende problemer er det best å kontakte profesjonell saneringshjelp. Saneringsfirmaer har tilgang til sterkere preparater og vet hvor de skal appliseres for beste effekt. Ofte kreves gjentatte behandlinger for å helt få bukt med problemet, siden kakerlagg kan klekkes etter første sanering.

Maur (små inntrengere i kjøkken og spiskammer)

Beskrivelse og påvirkning: Maur er vanlige i Sør-Norge, særlig svartmaur (svart hagemaur) som ofte søker seg innendørs på jakt etter mat. I løpet av vår og sommer kan man se lange maurrekker i kjøkkenet eller spiskammeret, dragende på smuler. Maur i huset er hovedsakelig et sanitært problem og et irritasjonsmoment - de kan invadere matvarer, spesielt søtsaker, og blir raskt mange om de finner en god matkilde. Normalt gjør maur ingen direkte skade på bygningen, men enkelte arter (som faraomyrer eller gule tuvmyrer) kan bosette seg i vegger eller under gulv og bli vanskelige å bli kvitt. I Sør-Norge er klimaet gunstig for flere maurarter og lengre aktivitetssesong. Maurangrep inne kan derfor oppleves oftere eller mer langvarig der.

Bekjempelse: For å håndtere maur innendørs trengs både at man blir kvitt de maurene som synes og forebygger at flere kommer inn:

Rydd bort matsøl: Som med andre skadedyr er renslighet viktig. Tørk opp søl umiddelbart, hold kjøkkenflater fri for smuler og rengjør bak komfyr og skap der det kan finnes gjemte matrester. Oppbevar sukker, honning og andre søtsaker i tettsluttende bokser som maurene ikke kan ta seg inn i.
Følg maursporet: Forsøk å spore hvor maurene kommer inn. Ofte leder deres prosesjon til en sprekk i veggen, gjennom et vindu eller under en terskel. Når du har funnet inngangsstedet kan du tette det med silikon eller tetningslister for å redusere maurenes inntrengningsveier.
Bruk mauragn: Maurbokser eller gelagn er effektive for å bekjempe maur. Disse inneholder lokkeemne blandet med gift som maurene bærer med seg tilbake til tuen. Plasser ut agnet nær der du ser maur. Det kan ta noen uker, men agnet kan utrydde hele kolonien om det brukes riktig.
Naturlige midler: Enkelte husholdningsknep kan avskrekke maur midlertidig - for eksempel å strø ut kanel, kaffepulver eller sitronsaft langs maurenes stier. Disse duftene kan forstyrre deres spor og holde dem borte, men effekten er oftest kortvarig.
Profesjonell hjelp ved vanskelige tilfeller: Om maurene kommer tilbake konstant til tross for tiltak, eller om det dreier seg om vanskelig å bekjempe arter som faraomyrer innendørs, kan en skadedyrsanerer kontaktes. De kan identifisere arten og bruke rettede metoder, samt gi råd om hvordan man forhindrer framtidige problemer.

Veps (sommergjest som kan stikke)

Beskrivelse og påvirkning: Veps er et vanlig sommerproblem i hele Norge, men i Sør-Norge med sine varmere somre kan vepspopulasjonene noen ganger bli ekstra store. De vanlige vanlige vepsene og jordvepsene bygger bo i eller nær våre hus - under takstein, i husvegger, uthus eller i bakken på tomten. Enkelte veps på besøk ved matbordet utendørs er mest en irritasjon, men om det finnes et vepsebo nær menneskers bolig kan det utgjøre en fare. Vepsstikk er smertefulle og kan i verste fall framkalle allergiske reaksjoner eller anafylaktisk sjokk hos sensitive personer. Også uten allergi kan mange stikk fra en opphisset sverm være farlig. I sensommeren blir vepsene ofte mer aggressive når de søker etter søtsaker og kjøtt, noe som øker risikoen for konflikter med mennesker. Å høre et surrende bo i veggen eller se mange veps fly inn og ut fra et sted på huset er tegn på at et bo finnes i nærheten.

Bekjempelse: Når det gjelder veps fokuserer man både på å forebygge at de bygger bo ved huset og å sikkert fjerne bo som allerede finnes:

Forebygg bobygging: Tidlig på våren begynner dronningveps å lete etter plass for nye bo. Kontroller loft, uthus og takutkast i løpet av våren; om du finner små, golfballstore begynnende vepsebo kan du fjerne dem direkte før kolonien vokser.
Fjern mat som lokker: Hold lokk på søppelkasser og dekk over kompost slik at ikke søt lukt tiltrekker veps. Unngå å la fallfrukten råtne i hagen - det tiltrekker veps og andre insekter. Når du spiser utendørs, dekk over mat og drikke.
Vepsfeller: Man kan henge opp vepsfeller (for eksempel flasker med saft eller spesielle feller fra handelen) et stykke unna uteområdet for å avlede og fange veps. Dette reduserer antallet som forstyrrer ved sitteområdene.
Sikker fjerning av bo: Om et vepsebo oppdages på et uheldig sted (f.eks. i veggen nær inngangen eller på loftet), bør det fjernes. Mindre bo kan man forsiktig ta ned selv når det er kjølig ute (sen kveld eller tidlig morgen da vepsene er trege). Bær verneklær med heldekkende plagg, hansker og helst heldekkende beskyttelse for ansiktet. Bruk en insektspray beregnet for veps og spray inn i boåpningen før fjerning for å bedøve insektene. Forsegl boet i en plastpose og kast. Obs: Større bo eller bo på vanskelig tilgjengelige steder er det sikreste å la profesjonelle skadedyrteknikere håndtere, siden risikoen for angrep da er høy.

Sølvkre (fuktelsker med sølvglans)

Beskrivelse og påvirkning: Sølvkre er små, vingeløse insekter med sølvgrå skjell på kroppen og beveger seg karakteristisk som en fiskelignende slingrende bevegelse. De trives i fuktige og mørke rom og sees ofte i bad, kjeller eller kjøkkenskap. I Sør-Norge, der mange eldre hus kan ha fuktigere krypkjellere eller kjellere, kan sølvkre trives om ikke ventilasjonen er god. Sølvkre i seg selv sprer ikke sykdommer og biter ikke, så de er hovedsakelig et kosmetisk og hygienisk problem. Men de kan forårsake viss skade ved å spise på tapetlim, papir, bøker eller stoff som er tilsmusset med matflekker. Om man finner små hull eller gnag på papir samt gulaktige flekker og avføringsprikker, kan det være sølvkre som har vært framme. Deres tilstedeværelse kan også indikere fuktproblemer i boligen.

Bekjempelse: Sølvkre er relativt harmløse sammenlignet med andre skadedyr, men de fleste vil likevel ikke ha dem krypende i badet. Slik kan du redusere eller bli kvitt sølvkre:

Utbedr fukt: Det viktigste er å redusere fuktigheten i de rammede rommene. Se over ventilasjonen i bad og kjeller - bruk baderomsvifte eller luft etter dusj. Reparer eventuelle vannlekkasjer og sørg for at huset har god drenering. Tørre miljøer er ugjestmilde for sølvkre.
Nøye rengjøring: Hold sluk, hjørner og skap rene for støv, smuler og organisk materiale som sølvkre kan spise. Støvsug regelmessig i sprekker og langs lister der de gjerne gjemmer seg om dagen.
Feller: Plasser ut enkle sølvkrefeller. Man kan teipe fast en opprullet avis fuktet med vann på gulvet over natten - om morgenen kan sølvkrene ha krøpet inn i den for å søke fukt, og da kan man kaste avisen. Det finnes også limfeller spesifikt for sølvkre som kan kjøpes.
Insektmidler ved behov: Om sølvkrene blir veldig mange kan man bruke et mildt insektmiddel i sprekker og langs gulvlister der de holder til. Borsyre (boraks-tilsetninger) eller kiselgur (diatoméjord) er husråd som kan strøs ut tynt i sprekker - de er ufarlige for mennesker i små mengder men dreper krypene ved å tørke dem ut.
Forebygg: Oppbevar papir, foto og klær på tørre steder og helst i tette plastbokser om de ligger i kjeller eller på loft. Ved å unngå langvarig høy luftfuktighet unngår du å tiltrekke sølvkre.

Tekstilskadedyr (klesmøll og pelsbiller)

Beskrivelse og påvirkning: Blant skadedyr som angriper tekstiler er klesmøll og pelsbiller de vanligste. Klesmøllet er en liten gulaktig nattsommerfugl (møll) hvis larver livnærer seg på organiske fibre som ull, silke og pels. Man merker ofte dens framferd gjennom hull i ullgensere, tepper eller andre tekstiler, samt små hvite larver eller tomme hudrester i klesskapet. Pelsbillen på den annen side er en liten bille (også kalt teppebille eller carpet beetle på engelsk). Det er hovedsakelig pelsbillens larve - en liten hårete larve som noen ganger kalles "møll" i folkemunne - som gjør skade ved å spise på ull, fjær, skinn og noen ganger bomullsstoffer. Pelsbillelarver etterlater ofte små tomme skallrester som tegn på sin tilstedeværelse. Disse tekstilskadedyrene kan ødelegge klær, møbelstoffer, samlinger (som utstoppede dyr eller ulltepper) om de overlates uforstyrret. I Sør-Norge, der vintrene er mildere, kan de noen ganger ha flere livssykluser per år innendørs sammenlignet med kaldere klima, noe som kan gjøre angrep mer omfattende over tid.

Bekjempelse: For å beskytte klær og tekstiler mot klesmøll og pelsbiller kreves både god oppbevaring og aktiv bekjempelse om de oppdages:

Nøye gjennomgang: Om du mistenker angrep, gå gjennom garderober og skuffer. Let etter larver, sommerfugler (møll) eller biller, samt skader på stoffer.
Rengjør rammede tekstiler: Vask angrepne og risikoutsatte tekstiler i minst 50-60°C (kontroller plaggets vaskeanvisning). For ømtålige plagg som ikke tåler varm vask kan du legge dem i fryseren i noen døgn - både møll- og pelsbilleegg samt larver dør av kulde under -18°C.
Rengjør klesskapet: Tøm rommet der skadedyrene ble oppdaget. Støvsug nøye alle hjørner, sprekker, hyller og gulv der larver kan gjemme seg. Tørk av flater med en fuktig klut. Kast støvsugerposen direkte etterpå, utenfor hjemmet, slik at ingen egg/larver overlever og sprer seg igjen.
Oppbevaring: Oppbevar sensitive plagg (ullgensere, vinterklær, tepper) i tette poser eller oppbevaringsbokser i de periodene de ikke brukes. Legg gjerne i sedertre-biter eller dotter dynket med lavendelolje - duftene kan virke avskrekkende for møll og pelsbiller.
Feller og produkter: Det finnes limfeller med feromoner som lokker til seg klesmøll. Disse kan brukes som både detektering og bekjempelse - om du fanger møll vet du at du har et problem, og fellene hjelper å redusere antall hanner slik at reproduksjonen forstyrres. I vanskelige tilfeller finnes også insektspray for tekstilskadedyr som kan appliseres i garderober (følg anvisningene nøye, da klærne ikke bør ha direkte kontakt med bekjempelsesmiddelet).
Luft og vær: Heng ut klær i frisk luft en solrik dag nå og da. Møll og pelsbillelarver trives ikke når tekstiler forstyrres eller eksponeres for lys og lufting. Å røre om i klesskapet innimellom kan forhindre at en populasjon uforstyrret vokser.

Næringsmiddelskadedyr (mjølbiller og matmøll)

Beskrivelse og påvirkning: Skadedyr finner ofte sin vei til våre spiskamre. De vanligste næringsmiddelskadedyrene i husholdninger er ulike slags biller og sommerfugler som angriper korn og tørre matvarer. Mjølbiller er et samlenavn for små biller som trives i mel, gryn, pasta og andre tørkede næringsmidler. Eksempler er rismjølbillen eller sagtannet flatbille, som er små mørke biller man kan oppdage krypende i melposen eller på hyllene. Matmøll (også kalt skafferimøll eller indisk mjølmøll) er en liten gråbrun sommerfugl hvis larver spinner tynne silketråder i mel, ris eller müsli. Tegn på angrep er klumper i melet (sammenvevd av tynne tråder), små hvite larver eller pupper i spiskammeret, eller voksne møll som flyr rundt kjøkkenet. Disse skadedyrene ødelegger maten - ingen vil spise mel med biller i eller flingor med larver - og de kan spre seg raskt mellom produkter som står åpne. Sør-Norge har mye næringsmiddelindustri og import, noe som noen ganger fører til at slike skadedyr tilfeldigvis følger med produkter. I hjemmene kan et angrep pågå lenge om man ikke merker det, da de gjemmer seg i emballasje.

Bekjempelse: Tiltak mot skadedyr i spiskammeret krever at man kaster angrepne varer og gjør rent, samt iverksetter forebyggende skritt for framtiden:

Inspiser og kast angrepne varer: Gå gjennom alle tørre næringsmidler i spiskammeret. Om du finner insekter eller spor (som larver, pupper eller spindelvevslignende tråder) i f.eks. mel, ris, pasta, nøtter, krydder eller dyrefôr, kast disse emballasjene umiddelbart. Forsegl dem i en plastpose direkte slik at ikke krypene spres når du bærer dem ut til søpla.
Grundig rengjøring av spiskammer: Tøm hele spiskammeret eller skapet for matvarer. Støvsug hyller, hjørner og sprekker nøye - også meget små smuler kan inneholde egg eller larver. Tørk deretter alle flater med varmt såpevann eller eddiksprit fortynnet i vann for å rengjøre bort duftspor. Vær særlig nøye i skarver og langs hyllkanter.
Frys inn utsatte varer: Som en ekstra sikkerhetstiltak kan man fryse inn tørre varer i et par døgn før man stiller tilbake dem i spiskammeret, særlig slikt som man mistenker kan ha egg (f.eks. om man kjøpte i løsvekt). Fryseren dreper egg og larver som man kanskje ikke ser.
Oppbevar mat i tette beholdere: Hell over mel, gryn, ris, pasta, nøtter etc. i bokser eller beholdere med tettsluttende lokk (glass eller hard plast). Da kan eventuelle skadedyr ikke spre seg mellom varer, og man ser lett gjennom boksen om noe rører seg inni.
Feromonfeller for møll: Om du har hatt problemer med møll kan du plassere ut feromonfeller som limkort i spiskammeret. Disse lokker til seg hannene av matmøllet og fanger dem, noe som bryter forplantningssyklusen. Fellene kan også fungere som en tidlig advarsel om problemet kommer tilbake - ser du nye møll i fellen vet du at du må inspisere igjen.
Hold rent og tørk opp søl: Vær nøye med å ikke etterlate sølt mel eller matvarer i skap og skuffer. Også et par korn ris under hyllen kan gi føde til noen insekter. Rengjør regelmessig i spiskammeret og fyll ikke på nye varer oppå gamle uten å gjøre rent hyllen imellom.

Treskadeinsekter (trebukk og tregnagere)

Beskrivelse og påvirkning: I Sør-Norge finnes noen av de mest fryktede skadedyrene for trehus: trebukk og stripet tregnager. Disse er insekter hvis larver lever av tre i bygninger. Trebukken er en bille (dens larve kalles noen ganger tremark) som hovedsakelig angriper bartrær, for eksempel det virket som utgjør takstoler og bærende deler på loft. Trebukken forekommer nesten utelukkende i de sørligste delene av landet opp til traktene av nordre Hordaland og Akershus, med kjente forekomster på blant annet Øland og Gotland. Trebukkens larve kan leve i treet i mange år (5-10 år) og uavbrutt gnage ganger. Angrepet tre blir uthulet som en vaskesvamp, og i verste fall kan bærende bjelker svekkes så mye at hele husets stabilitet trues. Tegn på trebukk er ovale utgangshull i treet, omtrent 6-10 mm brede, samt grovt bormel (tremel) som kan falle ned under de rammede delene. Stripet tregnager (også kalt trebille eller noen ganger "møbelmakk") er en annen slags treborende bille, mindre enn trebukken. Dens larver angriper hovedsakelig eldre, tørrere tre som finnes i møbler, gamle gulv eller takpaneler. Hullene etter stripet tregnager er mindre (2-4 mm runde hull) og det fine borestøvet ligner talk. Selv om stripet tregnager ikke er like katastrofal som trebukken, kan den ødelegge antikke møbler, tregjenstander og også strukturer over lang tid. Begge disse insektene favoriseres av varmere temperaturer - derfor er angrep vanligere og oftere i Sør-Norge der somrene er varmere og hus kanskje ikke alltid er like godt oppvarmet om vinteren (larvene trives i litt høyere temperaturer rundt +20-30°C og fuktig tre).

Bekjempelse: Treskadeinsekter er vanskelige å oppdage tidlig og enda vanskeligere å bli kvitt uten fagkunnskap. Tiltak ved og forebygging av angrep inkluderer:

Inspiser loftet og trekonstruksjoner: Spesielt om du eier et eldre trehus i Sør-Norge bør du med jevne mellomrom se etter spor av trelarver. Let etter friskt bormel på loftet, nye hull i synlige bjelker, eller lytt etter svakt knaprende lyd varme sommerdager (trebukkens larver kan noen ganger høres om det er helt stille).
Profesjonell vurdering: Om du mistenker angrep av trebukk eller tregnager, kontakt en sakkyndig (enten en skadedyrtekniker eller en erfaren besiktelsesmann). De kan avgjøre om hullene er gamle eller aktive og hvilken art det dreier seg om. Ofte tar man prøve av bormel eller setter ut limfeller for voksne biller for å se om de finnes i huset.
Sanering av trebukk: Bekjempelse av trebukk er ikke noe man klarer med vanlig insektspray - her kreves kraftfulle metoder. En metode er varmebehandling av hele huset eller loftet: huset tettes og oppvarmes til kanskje 55°C i et døgn, noe som dreper larvene i treet. En annen metode er gassing (fumigering) med en giftig gass, men det brukes sjelden i Norge. Vanligere er også å pensle eller sprøyte inn trebeskyttelsesmiddel (insekticid) i de angrepne tredelene; dette krever at man kommer til overflaten ordentlig og ofte at man borer hull for å nå lengre inn. All slik sanering utføres av spesialister med riktig utstyr og tillatelse.
Sanering av tregnager: Mindre angrep av stripet tregnager i møbler kan man bekjempe ved å legge møbelen i et frysekammer i noen uker om mulighet finnes, eller varmebehandle møbelen i en ovn/kammer - dette dreper alle stadier. For bygningsdeler brukes lignende metode som mot trebukk: behandle treet med spesielle bekjempelsesmidler. Noen ganger holder det å bytte ut de verst skadede tredelene og samtidig behandle omkringliggende tre for å forhindre gjentatte angrep.
Forebyggende trebeskyttelse: I nyere hus i risikoområder velger man ofte trykkimpregnert virke eller virke behandlet med trebeskyttelsesmiddel for takstoler og lignende, slik at det blir motstandsdyktig mot angrep. Som huseier kan man sørge for å holde loftet ventilert og ikke for varmt, siden trebukk trives når det er både varmt og litt fuktig. Hold også kontroll på å ikke ta inn gammelt ubehandlet tømmer eller ved som kan være smittet, og om du kjøper antikke møbler, kontroller at de ikke har aktive små hull.

Oppsummeringsvis: Skadedyr er en del av hverdagen i Sør-Norge, men med kunnskap og årvåkenhet kan man redusere risikoene og skadene de forårsaker. Uansett om det handler om små insekter i spiskammeret eller større gnagere på loftet er det viktig å handle raskt når man oppdager tegn på skadedyr. Ved å holde god hygiene, tette tilgangsveier og bruke egnede bekjempelsesmetoder kan man beskytte sitt hjem. Ved alvorlige angrep skal man ikke nøle med å ta hjelp av profesjonelle skadedyrbekjempere. På den måten kan vi holde våre hjem fri for uønskede gjester og bevare både husets stand og de boendes helse og trivsel.