Mygg, også kalt moskiter eller mygg, kan være en stor plage om sommeren. Også knott inngår i myggfamilien. I Sverige finnes cirka 2250 myggarter, av disse er cirka tretti blodsugere.

Det er bare hunnmyggene som stikker mennesker og drikker vårt blod. De drikker blod for å få protein som de igjen trenger for å kunne legge egg. En hunnmygg kan leve opp til to måneder og kan i løpet av den tiden stikke flere ganger. I løpet av sin levetid kan en mygghun legge 1400 egg.

Hannmyggene, i motsetning til hunnene, er ufarlige for mennesket og lever av plantesaft.

Myggene lokaliserer dyr eller mennesker hovedsakelig gjennom karbondioksid fra vår pust, men også fra varme og dufter. Karbondioksiden kjenner myggene gjennom hår som de har på antennene sine.      

Mygg trenger vannsamlinger for å kunne formere seg. Dette er fordi myggenes egg legges på vannoverflaten. Fra eggene kommer larver som spiser vannlevende organismer. Disse mygglarver forpupper seg deretter og blir fullvoksne mygg.

Mygglarve av arten Wyeomyia smithii

De første myggene som kommer hver sommer er i mange tilfeller overvintrende mygg. I løpet av sommeren er, som tidligere nevnt, formeringstakten høy og mygg har mellom tre og fire generasjoner i løpet av en sommer.

Myggstikk klør p.g.a. en allergisk reaksjon fra myggenes spytt. Myggen bruker på sin side spyttet for å forhindre at vårt blod koagulerer.

Mygg og knott anses å være skadedyr dels fordi stikkene deres er irriterende, dels fordi de kan være smittebærere. I enkelte land kan mygg bære på alvorlige sykdommer som malaria, men i Sverige finnes det imidlertid bare et fåtall kjente sykdommer som Ockelbosykdommen.

Enkelte mennesker blir mer myggbitt enn andre. Dette har vist seg å skyldes at de utsender færre duftsignaler enn andre mennesker.